Birthe Marie Løveid (f. 1949)
Brevet, 1990
Utenfor postkontoret i Elverum finner vi skulpturen Brevet. Etter innvielsen av det nye postkontoret i 1988, fikk Løveid i oppgave å lage en utsmykning tilpasset stedet. Skulpturen har fått navnet Brevet etter Postverkets viktigste kjennemerke, og både tittel og utforming gir umiddelbart assosiasjoner til sted og virke.
Skulpturen er utformet i syrefritt stål og viser tre store brev i en flettverkskurv. Brevene er som kastet fra himmelen, dynamiske og i bevegelse. Flettverket utgjør skulpturens sokkel, et vakkert og dekorativt element som samtidig symboliserer det nettverket som brevet og Postverket utgjør i samfunnet.
» Last ned faktaark (pdf)
Arnold Haukeland (1920 – 1983)
Runer, 1979
Skulpturen Runer ble oppsatt i borggården til innvielsen av Gjøvik Rådhus 10. mai 1980. Den er satt sammen av fem bøyde, blanke stålformer som til sammen skaper et uttrykk av bevegelse. Skulpturen synes å vippe på sokkelen og på delene seg i mellom. Dette skaper en spenning og inspirerer oss til å vandre rundt den. I tillegg kan en gjenkjenne de bøyde formene som nettopp runer.
“Runene bærer fra gamle tider hemmelig budskap til menneskene. I dem begynner bokstavene og skriften. De mattblanke flatene speiler omgivelsene og virker som en “solfanger”, et bilde på kraften og hemmeligheten som skjuler seg i runene” (Skulpturer og minnesmerker i Gjøvik).
» Last ned faktaark (pdf)
Jeannette Christensen (f. 1958)
Kommunikasjonsobjekter, 2007
Jeannette Christensen ønsker at utsmykningen skal henvende seg til brukerne av stedet på en måte som relaterer seg til byggets innhold, virksomhet og aktivitet. Felles for all læring og all kunnskap er kommunikasjon; å lese, skrive, tenke, snakke, samtale og utveksle erfaring. Utsmykningen Kommunikasjonsobjekter er plassert på Gjøvik videregående skole, utformet i populærkulturens og de unges formspråk; tegneserien og tegneseriens symboler for kommunikasjon.
Det er plassert fem skulpturer på ulike steder i skolegården. Skulpturene har form som tomme tanke- og snakkebobler, og er støpt i hvit betong. Betongen er foredlet med polerte flater og har varmekabler. Skulpturenes omfang forholder seg til menneskekroppen. De er så store at en kan ligge utstrakt innenfor formen. Ved siden av å være massive tegneserieformer som omdanner bakken de ligger på til et bildeplan, kan disse skulpturene også ha funksjon som sitteflater og samlingspunkter. På denne måten er det menneskene som blir boblenes bærende ”innhold”. Inngangsparti med kantine, flerbrukshall og bibliotek henvender seg med glassfasade over to plan mot skolegården. Der inne kan man se utsmykningens andre del som består av 6 lystegninger eller neonskulpturer. Disse er utformet som tegn som uttrykker spørsmål, utrop og påstand, en opplyst lyspære som tegn for en god idé, eller en strøm av hjerter som viser overstrømmende forelskelse.
» Last ned faktaark (pdf)
Knut Steen (f. 1924)
Mjøsdronningen, 1986
Fonteneskulpturen Mjøsdronningen er plassert utenfor Gjøvik rådhus og ble satt opp i 1986 til Gjøvik bys 125-års jubileum. Skulpturen, som er utført i bronse, er satt sammen av abstrakte og forenklede former som sammen uttrykker bevegelse og eleganse. En kan ane en kvinne, en morgenrødens gudinne, som reiser seg opp av vannet. Med Mjøsas bølger omkring seg strekker hun seg mot himmelen, lyset og livet.
» Last ned faktaark (pdf)
Kari Rolfsen (f. 1938)
Kornelia, 1975
Skulpturen Kornelia viser en gammel kvinne med lut holdning og et bestemt uttrykk i ansiktet. Skulpturen var en gave til byen fra Gjøvik Bys Vel ved foreningens 100-års jubileum i 1980, og er et minnesmerke over de mange mennesker som har måttet slite for å få endene til å møtes. Skulpturen er plassert ved Kauffeldtgården, et bygg som er kjent for sin lange arbeiderhistorie helt tilbake til glassverkstiden på begynnelsen av 1800-tallet.
Kornelias holdning viser et liv som har krevd mange og tunge løft. Bøyd rygg og lut gange hindrer ikke Kornelia i å utføre de plikter hun har gjort så mange ganger før. Den forholdsvis lille skulpturen løfter ikke den hardtarbeidende kvinnen opp og frem, men gir en realistisk og nøktern skildring.
» Last ned faktaark (pdf)
Kjersti Wexelsen Goksøyr (f. 1945)
Uten tittel, 1998
På en ”port” felt inn i veggen har Kjersti Wexelsen Goksøyr polert fram skyggen av et menneske. Den blanke overflaten kan assosieres med et vannspeil, og omrisset av et menneske gir inntrykk av at noen har gått gjennom flaten. I gulvet foran har kunstneren polert fram fire fotavtrykk.
Til denne utsmykningen sier Wexelsen Goksøyr at hun får assosiasjoner til blindporter i Egypt; porter som leder til dødsriket. For henne er det en klar forbindelse mellom motivvalg og stedet for utsmykningen; en menneskeskikkelse ved overgangen til noe annet og et hjem i for mennesker i sluttfasen av livet.
» Last ned faktaark (pdf)
Børre Larsen (f.1952)
Colloqium, 1992
Skulpturen Colloqium er plassert ved hovedinngangen til lærerutdanningen ved Hamar. I oppdraget lå det et ønske om en utsmykning som kunne knyttes til mennesker og skole. Børre Larsen har valgt en figurativ form.
Av to tykke stålplater har han skapt en gruppe mennesker - en kvinne og en mann er skåret ut. De utskårede figurene og omrissene av disse er plassert i forhold til hverandre slik at de danner en gruppe og kan sees forskjellig fra forskjellige vinkler. Et klassisk motiv i et moderne materiale. De rue stålplatene ruster jevnt, og slik endrer overflaten langsomt karakter.
» Last ned faktaark
Knut Wold (f. 1953)
To, 2003
Knut Wolds to kubiske skulpturer finnes ved bredden av Mjøsa på Hamar. Kubene i steinsorten larvikitt er tilnærmet identiske og hviler side om side. Den rene formen ligger støtt i mørk sand og stein. Vannspeil, himmel og mjuke landskap i horisonten danner en harmonisk bakgrunn i samsvar med skulpturenes balanserte form og plassering. I front er kubenes ru overflate preget av horisontale skarpe linjer. Sideflater og innside er glatte og innbydende. Skulpturenes kvadratiske åpninger trekker oppmerksomheten til seg og blir rammer for nye opplevelser av landskapet i bakgrunnen. Den visuelle opplevelsen kan videreføres i leken tilnærming; gjemmesteder og sitteplasser finnes i hulrommet som kjernen etterlot seg.
De to kubiske skulpturene er saget ut med såkalt diamantwire. Wold borrer først fire hull gjennom steinen, og trer deretter en wire med bittesmå diamantsegmenter gjennom to av hullene. Endene på wiren kobles deretter sammen og festes til en diamantwiresag. Når alle fire sidene er saget ferdig, dyttes kjernen ut – og rammen står igjen.
» Last ned faktaark (pdf)
Tony Cragg (f. 1949)
Bent of Mind, 2003
Skulpturen Bent of Mind er en del av skulpturparken til Kistefos-museet i Jevnaker. Skulpturen Bent of Mind kan ved første øyekast oppleves som en stor, organisk form som synes å være i bevegelse. Ved nærmere øyesyn kan man se profilen av to ansikter som ser hver sin vei. Skulpturen tematiserer menneskers og sjelens tilbøyelighet, noe som gjenspeiler seg i tittelen.
I kontrast til sin høyde og volum oppleves ikke skulpturen som tung. Spenningen og variasjonen i formen gir den et dynamisk uttrykk som eliminerer tyngdekraften. Den blanke overflaten synes å være våt og flytende og gir assosiasjoner til rennende vann eller vakre istapper. Overflaten gir også et skinn i skulpturen med lys- og skyggepartier som fremhever den levende formen. Som betrakter inviteres vi til nærkontakt.
» Last ned faktaark (pdf)
Esther Helén Slagsvold (f. 1961)
Relasjoner, 1993
Utsmykningen Relasjoner står plassert utenfor inngangen til Finsal sykehjem i Vang. Slagsvold ønsket å skape en helhet og en ro ved ankomsten, et både inspirerende og utfordrende uterom bestående av et hjørne med tre sider. Dette resulterte i tre objekter som inngår i et samspill både med hverandre og med omgivelsene.
Det første objektet er et basseng med vannklokke. Det var ønske om å integrere vann i utsmykningen, et element som i seg selv innbyr til ro. Det andre objektet er en patinert kobberskulptur i spireform i et stilisert formspråk, det tredje objektet en kobberbolle belagt med bladgull. Alle objektene er innrammet av tett vintergrønn beplantning som gir tre grønne øyer omgitt av norsk marmorsingel. Utsmykningen fremstår som et stykke abstrahert natur hvor tiden synes å stå stille, noe som understrekes i objektenes forenklede former og harmonisk bruk av farger.
» Last ned faktaark (pdf)
Jon Gundersen (f. 1942)
Dobbeltdyr, 2001
Skulpturen er del av en offentlig utsmykning og laget med tanke på det stedet den skal stå: på en åpen plass foran Hamar rådhus. Dyret med to hoder er av stein. Skulpturen har en forenklet form med rene flater satt opp mot hverandre. Den ligner en jerv, men har to hoder som synes å strekke seg i hver sin retning. I skifergrunnen understrekes dette med to uthevede ruter som matfat foran hvert av hodene. Skulpturen uttrykker en spenning, den hviler ikke rolig i sin egen form, men aktiviserer rommet rundt.
Jon Gundersen er opptatt av titler. Ofte har de et humoristisk tilsnitt og alltid setter de tankene i gang. Tittelen Dobbeltdyr viser en tvetydighet. Dyret med et hode i hver ende deler samme kropp, men hodene strekkes i hver sin retning. Som en kommentar til stedet visualiserer Gundersen politikernes evige kamp: hvilken vei skal vi gå?
» Last ned faktaark (pdf)
Kjetil Ingvar Berge (f. 1957)
Bubbleheads, 2006
Utsmykningen Bubbleheads ble realisert i forbindelse med ombygging av Ener ungdomsskole på Hamar. Arbeidet består av tre hvite leskur, støpt i glassfiber. Skurene, tegnet av en dansk arkitekt ca.1940, er brukte og pusset opp til dette formålet. De gir assosiasjoner om tyggegummibobler eller store hjelmbeskyttede hoder der de står vendt mot hverandre på den ellers åpne og flate skoleplassen. ”Boblene” kan gi ly for vær og vind eller være skjulested for hemmelighetsfulle møter og samtaler. Innsiden belyses av seks sirkelformede blå og rosa lyspunkter i underlaget.
I utformingen av underlag for ”boblene” valgte kunstner og utsmykningskomité å involvere 10. trinn på skolen. 110 elever skulle lage hver sin betongstein med påskrift. Tema var ”fjern-nær”, assosiert til ungdomstid som ventetid, eller til å vente på en buss som skal bringe deg til nye steder. Elevenes utsagn ble støpt i betongstein tilpasset størrelsen på den kjøpte steinen. Slik dannet dette tilslutt ”boblenes” underlag.
» Last ned faktaark (pdf)
Kristian Blystad (f. 1946)
Lekende hest, 1993
I skulpturparken ved Kistefos-museet i Jevnaker finner vi skulpturen Lekende hest. Skulpturen er laget i diabas, og viser en hest rullet over på ryggen med beina strukket i været. Hestens posisjon er leken og lett, og står i kontrast til den ubehandlede flaten og den grove bearbeidingen av materialet. Hestens bein er ikke hugget fullstedig ut, bare antydet i en større steinblokk. Den robuste formen sammenfaller med og understreker hestens vesen som et stort og majestetisk dyr. Slik oppstår en spenning i skulpturen mellom det mektige materialet og den lekende bevegelsen hos hesten, som også understrekes av lyse og mørke partier i steinen og virkningen av lys-skygge.
» Last ned faktaark (pdf)
Marit Lyckander (f. 1954)
Helt inn i III, 2000
Skulpturen Helt inn i III er del av en offentlig utsmykning, og er plassert ved bakre inngang til Hamar Rådhus. Som utsmykning må skulpturen forholde seg til arkitekturen, rommet og stedet den er plassert. På samme måte som skulpturens plassering, er også innholdet noe skjult. Ut mot veien vises en trekantformet og nokså ubehandlet steinblokk. Du må inntil og rundt skulpturen for å oppdage en åpning hugget som en menneskekropp.
Skulpturen Helt inn i III inngår i en serie bestående av fem store, bautalignende steiner. Det er en slags ”anti-skulptur”; naturen, urfjellet, er intakt, men den indre mening er hugget ut for å skape et rom – et menneskelignende rom for ettertanke som publikum inviteres til å ta i bruk. Menneskeformen er et avtrykk i stein og kan ses som en påminnelse om at vi til stadighet må søke for å nå våre mål.
» Last ned faktaark (pdf)
Tony Cragg (f. 1949)
I´m Alive, 2004
Tony Cragg`s store skulptur i rustfritt stål ligger i et åpent område i Kistefos-museets skulpturpark. Skulpturen er montert direkte i bakken, noe som understreker den bølgende, organiske formens kontakt med underlaget.
Skulpturen, som kan minne om en orm eller en slange, synes å være i bevegelse; I´m Alive. Den ene enden begynner smalt og lett, volumet øker glidende og slutter i en tyngre dråpeform med en konkav skarp markering. Den blanke overflaten speiler omgivelsene; snø og is, himmel og trær, og formidler stålets konstant skiftende uttrykk. Dette gir assosiasjoner til elementer som vann og luft. Kontrastene mellom stram form og spill i flate, skulpturens åpne bevegelse og materialets kjølige og eksklusive uttrykk understreker skulpturens energi.
» Last ned faktaark (pdf)
Siri Bjerke (f. 1957)
Den røde hesten, 2001
”Ganske stille begynte han å synge. Først veldig lavt som en nynning, så høyere og fremdeles uten ord, mer som en joik eller lokk. Bølgene sendte rytmer inn i tonen, en liten bris halte den ut, en fugl skrek i og trillet. Da kjente han steinen, den steinen som han satt på, leve og bølge opp som en veldig hest. Og han red fremover”. Utdraget er hentet fra et eventyr av Gro Dahle om Bjerkes steinhester.
Bjerke har hugget 10 hester til dette prosjektet og Gro Dahle har skrevet eventyr på bakgrunn av Bjerkes egne utkast, fortellinger og besøk i steinbruddet. Med innlevelse og fantasi gir Gro Dahle liv til Bjerkes skulpturer. Utenfor Folkebiblioteket i Øystre Slidre finner vi Siri Bjerkes karakteristiske steinhest. Til tross for hestens robuste utforming og få gjengitte detaljer, har den likevel svært beskrivende og dynamiske linjer. Skulpturens størrelse og form innbyr til lek og fysisk kontakt. Bjerke ønsker at barna skal la seg inspirere til å dikte egne historier til hestene, og gjerne leke ut historien etterpå.
» Last ned faktaark (pdf)
István Lisztes (f. 1942)
Kvinne med åpen hånd,
1987-88
”Kvinnefiguren speiler kanskje en åndelig åpenhet. Den uvanlige sokkelen leder synet opp mot figuren, altså kvinnen. Skulpturen er en hyllest til kvinnen. Den handler om den tidløse kvinnen som eksisterer uten sted, uten noe konkret handling, men i et bestemt rom. Den prøver å uttrykke ro, styrke og selvrespekt”. Slik beskriver Lisztes skulpturen Kvinne med åpen hånd som er plassert utenfor Nes bo- og akvititetssenter i Ringsaker.
Bronseskulpturen viser en kvinne med rank holdning og imøtekommende kroppsspråk, men uten individuelle særtrekk. Lisztes´ har hentet inspirasjon fra de tidlige greske Kariatida-figurene som blant annet står i Athen. Skulpturene har funksjon som søyler, og bærer antikke klesdrakter. Kvinne med åpen hånd viser Lisztes´ kunsthistoriske referanser, men har også generelle og abstrakte formløsninger. Hånden som åpner seg er en udefinert gest som kan tolkes på flere måter: En lengsel eller er det en hilsen? Klesformene er store og lukkede og står i kontrast til kvinnens utstrakte hånd. Kvinneskikkelsens opphøyde plassering på den geometrisk utformede sokkelen understreker et positivt syn på kvinnen.
» Last ned faktaark (pdf)
Ståle Blæsterdalen (f. 1951)
Uten tittel, 1997
På Bergerbakken skole i Jevnaker finner vi en dekorativ og sammensatt utsmykning av Ståle Blæsterdalen. Utsmykningen bærer ingen tittel, men hadde arbeidstittelen Underveis. Den ble laget til skolens åpning i 1997. Utsmykningen skulle henvende seg til barna på skolen. Dette og plassering ble bakgrunn for utformingen. Blæsterdalen ønsker å appellere til barnas fantasi gjennom glimt fra egen erindring om hvordan overgangene i barndommen kunne arte seg. Med disse erindringspunktene vil han gi barna noe å spinne videre på. Utsmykningen på Bergerbakken skole er skåret i tre og består av elementer fra jord, vann og himmel. En liten omrammet mannsfigur ses nederst. Over han er en tvinge fra en høvelbenk plassert loddrett og på toppen av denne står et utskåret rødt hjerte på en bakgrunn ornamentert med rune-lignende tegn. En buktende slange ses i profil. Over bølger havet, med små båter som med sine buede former står ut fra den blå bakgrunnen. Ned fra taket svever en fugl med en menneskeskikkelse på ryggen. På en tidløs og poetisk måte snakker Blæsterdalen til barna gjennom fantasi og opplevelse, med mulighet til å lage egne historier og assosiasjoner.
» Last ned faktaark (pdf)